Tanakh er den hebraiske Bibelen og er et akronym for de tre hoveddelene i den: Torah, Nebi'im og Ketubim. På norsk omtales Tanakh ofte som Den hebraiske Bibelen eller Den jødiske Bibelen, og det ligger til grunn for jødenes religiøse liturgi og studier. Her er en kort oversikt:
- Torah (Loven): De fem Mosebøkene (Genesis, Exodus, Leviticus, Numeri, Deuteronomium). Disse bøkene inneholder skapelses- og velkomstfortellinger, lovgivning og grunnleggende historiske narrativer.
- Nevi'im (Profetene): Inneholder de tidligere profetene (for eksempel Josua, Dommerne, Samuels- og Kongebøkene) samt de senere profetene (Isaias, Jeremia, Esekiel og de tolv mindre profetene).
- Ketuvim (Skriftene): En samling variert materiale som poetiske bøker, visdomslitteratur og andre skrifter (for eksempel Salmene, Ordspråkene, Job, Ruth, Esra/Nehemja, Krønikebøkene, og flere andre).
Hovedpunkter:
- Tanakh er et akronym dannet av navnene på de tre seksjonene: Torah Nebi'im Ketubim. Dette skiller seg i organisering og nummerering fra den kristne gamle testamentet, selv om innholdet overlapper i stor grad.
- Teksten refereres ofte til i tilknytning til den masoretiske bibelteksten i rabbinatisk jødedom, og den hebraiske teksten deles inn i 24 bøker totalt, i motsetning til den kristne inndelingen i 39 bøker i Den gamle testamente.
- Det finnes variasjoner i bokrekkefølge og nummerering mellom jødisk og kristen tradisjon, men Tanakh utgjør kjernen i jødedommens hellige skrifter og studier.
Hvis ønskelig, kan denne forklaringen utvides med:
- En mer detaljert oversikt over hver av de 24 bøkene i Tanakh og deres typiske innhold.
- Forskjeller mellom Tanakh og Det gamle testamente i kristen tradisjon.
- Eksempler på hvordan Tanakh brukes i studier og religiøs praksis i ulike jødiske strømninger.